Nå på Lørdag ha
dde vi en herlig rundtur på Bali! Vi leide en av skolesjåførene sammen med noen venner og ba sjåføren vise oss byen Ubud, og det som var spennende rundt byen. Bilen var en ganske ny 8-seter med cdspiller, og vår sjåfør, Made hadde fått endel cd'er med norske sanger fra tidligere studenter, så musikken var helmaks med alt fra optimist av jan teigen, til fotball vm-sangen til Norge i 98.
Den første stoppen på turen var når vi kom inn i nabodistriktet, der de lokale spesialiserte seg på steinhugst. Vi stoppet i en "butikk" der de hugget ut utrolige religiøse figurer og andre figurer av lavastein og "limestone". Veldig spennende å se det sitte fol
k på bakken og finhakke inn helt utrolig detaljerte mønstre med noen meisellignende redskaper. Det tok ca 1 månede å lage en statue på størrelse med en 7-8 åring, og med tanke på at plassen var full av alt fra små til enorme figurer (kanskje 300-400 figurer) må det ha vært utrolig mange årsverk lagt ned der. Prisene varierte fra 3-4 millioner rupia (ca 2000-2500kr) for en mindre figur (7-8åring str.) til 10-15 millioner (5000-9000kr) for enorme buddah lignende statuer som var på størrelse med en bil. Etter dette dro vi til en sølvsmed der niesen til Made jobbet. Vi fikk se der hvor de bearbeidet sølvet, noe som var en bakgate ved siden av bygget, der det satt to menn med gassflammeblåser og smeltet, støpte lagde sølvtråd. Utrolig å se hvor finarbeid det var, og hvor helt oppslukt de var av arbeidet. Så gikk vi inn i butikken og fikk se hva slags ting de laget, noe som var helt utrolig. Alt fra nydelige smykker og ringer, til tredimensjonale "hest med vogn" figurer av søl
vtråd med utrolige detaljer. Marianne kjøpte seg en fin sølvring, og vi fikk rabatt der siden niesen til Made jobbet der.
Videre dro vi til byen Ubud, hvor vi spiste "Babi Guling" på en veldig kjent resturant. Babi guling er en helstekt gris som blir fylt med all slags kryddere og godsaker. På resturanten satt man på gulvet, og prisene var veldig lave (15kr for en porsjon babi guling, grønnsaker og ris). Svinekjøttet var utrolig mørt og godt, men grønnsaksblandingen var veldig sterkt krydret, og vi ble rimelig varme i trøya etter noen biter. Når vi hadde fått ned maten viste Made oss et kongetempel som hadde stått helt siden 400-tallet (det var selvfølgelig renovert), i klassisk balinesisk stil. Utrolige detaljer og store utsmykkede murer var rundt hele bygget. Rett over gata for tempelet var det kjente markedet i Ubud, der Marianne fikk kjøpt seg m
asse spennende varer, og Benjamin fikk seg endel nye solbriller. Det begynte plutselig å regne noe helt ekstremt, himmelen åpnet seg helt. I løpet av ti minutter var veiene omgjort til elver, og det fosset 10cm høyt opp på bildekkene på bilene som vadet forbi. Selvfølgelig gikk vi omtrent samtidig tom for cash, og måtte løpe 300 meter bortover veien for å få tatt ut penger på en minibank. Da måtte vi vasse over veien, noe som var litt kjedelig for Benjamin som hadde valgt joggesko framfor sandaler idag. Vi kjøpte oss noen morsomme plastikkregnejakker til 5-6kr og løp avgårde. Det ble rimelig vått, men vi fikk tak i penger, og Benjamin kjøpte seg noen billige stråsandaler til å gå i resten av dagen. Når alle i bilen omsider hadde shoppet seg ferdig dro vi videre til en spesiell kaffeplantasje. Der produserer de nemlig
Luwak-coffee, verdens dyreste kaffe, som kun produseres her på denne plantasjen og et sted i India. Det spesielle med denne Luwak kaffen er at kaffebønnene som vokser der blir spist av Luwaker (små røyskattlignende dyr), som igjen bæsjer ut kaffebønnene ufordøyd. Deretter brennes disse kaffebønnene til kaffe ved manuell brenning og maling. Morsomt å se denne prosessen! På plantasjen var det en liten uteserveringsplass med en utrolig utsikt utover dalen under. Der satt vi, og ble servert kakao (laget av kakaoplanter på stedet), sitrongress te, ingefærte, ginsengkaffe og Bali kaffe. For 20kr kunne man i tilegg få en kopp Luwak kaffe, noe vi valgte å prøve. Kaffen smakte annerledes, men siden ingen av oss er noen kaffekjennere smakte vel egentlig ingen av dem veldig spesielt. Etter en liten tur i gavebuti
kken der de solgte all mulig slags kaffe, og utrolig mye forskjellig dro vi videre med musikken på fullt i bilen. Vi tok en tur opp til veien som går forbi vulkanen Batur, Batursjøen og Balis høyeste fjell, Mount Agung som er 3142 meter høyt. Utrolig kontrastrikt å se så store fjell i forhold til resten av de balinesiske landskapet. Vi gikk ut av bilene og tok litt bilder og tittet, og ble angrepet av utrolig aggresive selgere som virkelig trykket tingene i trynet på deg. Vi rømte inn i bilen, og de hang etter og lente seg inn i bilen og ropte og skrek om tilbud og ditt og datt. Når vi omsider fikk lukket igjen dørene var alle ganske opprømt over de gale selgerene. Det begynte nå å bli ganske sent, og alle var ganske sultne, så vi kjørte tilbake til Ubud, og fant oss en fin
resturant hvor vi spiste. Deretter gikk turen tilbake til hotellet, hvor vi fikk oss en god natts søvn etter en opplevelsesrik dag! :)
ke utenfor! Merkelig nok ble denne kaken tatt godt i mot, og det var ikke lite kake som gikk ned på høykant! :D Halv 7 møttes vi utenfor hotellet og tok taxi inn til Kuta, hvor vi spiste kjempegod middag i hyggelig selskap. Da vi var ferdige med å spise var det et kjempeflott danseshow på en stor flytebrygge (i bassenget som ligger i midten av restauranten) som vi selvfølgelig måtte se på! Det var fantastiske kostymer, og danserne var hel-proffe! Det var også en som turnet/danset i to kjempelange gardiner, akkurat sånn som på sirkus! Tjohei! Etter at danseshowet var ferdig dro vi tilbake til rommet vårt hvor det ble kake på de som enda ikke hadde fått smakt, og masse latter og moro! Alt i alt ble Benjamin veldig fornøyd med sin alternative bursdagsfeiring og når bursdagsbarnet er fornøyd er alt bra! :D
